På samme måte som at "alle" nordmenn går på ski, vil "alle" kenyanere løpe. Og de vil bli gode. Det merkverdige er at de ikke bryr seg om tid og distanse. Kenyanerne er verdens raskeste folk. Likevel har de et avslappet forhold til løping. De er ikke som oss nordmenn som hele tiden skal måle prestasjonene våre med ulike dupeditter og testmetoder. De bare løper.  Ingen av dem jogger for mosjonens del. I hvert fall er det svært uvanlig.  Forfatteren bak "Å løpe med kenyanere" leter etter fellestrekk blant disse superløperne. Hva er det som gjør dem så gode?