Slik finner du makspuls

En pulsklokke registrerer egentlig ikke pulsen din, men de elektriske signalene som styrer hjerteslagene dine – det vi kaller hjertefrekvens (HF). Hjertefrekvensen er en mer presis og direkte avlesing, men tallet du får vil være det samme som pulsen din. Her bruker vi ordet puls om hjertefrekvens.

Makspulsen er individuell og du kan ikke trene deg til høyere makspuls. Den er heller ikke et mål på hvor god kondisjon du har. Det forteller hvilepulsen mer om. Makspulsen din er genetisk betinget og synker med alderen. Det er naturens egen sikring. Hjertet til en 60-åring bør ikke slå like fort som hjertet til en 20-åring. Det tåler ikke like høyt turtall.

Det finnes kjappe metoder for å beregne makspuls, men de er lite presise. En velbrukt fomel er 220 minus alder. Det er imidlertid store forskjeller i makspuls blant personer på samme alder. Å beregne makspuls på denne måten er derfor ikke å anbefale.

Skal du finne makspulsen din, må du gjøre en test. Testen må gjøres for den aktiviteten du skal beregne makspulsen for. Det er ikke sikkert at du har samme makspuls når du sykler, løper eller ror.

Mosjonister som ikke er vant med å presse seg opp mot sitt maksimale, kan ha vanskeligere for å komme opp i makspuls. Makspulsen er som nevnt ikke trenbar, men du kan likevel oppleve at du finner frem til en høyere makspuls etter hvert som du blir bedre trent og klarer å presse deg mer.

Ta på pulsklokken og varm opp rolig og kontrollert i 15–20 minutter. Det er viktig at oppvarmingen blir rolig nok. Du skal ikke over melkesyreterskel. Får du melkesyre, vil det ødelegge for testen. Finn en bakke som ikke er brattere enn at du kan løpe den normalt. Her skal du løpe to drag på 3–4 minutter med 1–2 minutter pause mellom.

Når du får summet deg er det bare å gå inn på pulsklokken og lese av den høyeste registrerte pulsen. Nå har du funnet makspulsen din og pulsklokken din kan regne ut dine individuelle intensitetssoner på grunnlag av den.