Løpeskoens egenskaper

Siden 2004 har vi klassifisert alle modellene i vårt sortiment etter hvor høy score de ulike får på egenskapene støtdemping, stabilitet og løpsfølelse. Vi gjorde dette fordi vi på den tiden ofte opplevde at de fleste modellene ikke scoret høyt på alle egenskapene. En modell med mye støtdemping manglet gjerne den smidige stegavviklingen, det vi kaller løpsfølelse. Om det var viktig å finne en modell for raskere trening, måtte en gjerne prioritere ned støtdemping til fordel for løpsfølelsen. Løperne måtte velge hvilke egenskaper som var viktigst til sitt bruk. Vi mener denne kategoriseringen er til hjelp også i dag selv om det har skjedd store endringer i løpeskoutvikling de siste 10 årene. Vi beskriver begrepene på asfaltmodellene. På terrengsko ser vi litt annerledes på det.

Pronasjonsbevegelsen er den naturlige bevegelsen for å møte underlaget og for å ta av for støtet. Midt på 1970-tallet begynte løpeskoleverandørene å ha mer oppmerksomhet rundt pronasjon. Forskningsmiljøene mente at en del av løpeskadene som oppstod kunne skyldes for stor pronasjon, overpronasjon. Dermed ble det utviklet mange modeller for å støtte overpronasjon. Perioden fra 1975-2005 var stabilitetsmodellenes tidsalder. På 2000-tallet belyste forskerne problemet på nytt og registrerte at skadefrekvensen ikke var gått ned selv med det store fokuset på støtte i skoene.

Löplabbet har i dag mye mindre oppmerksomhet på skomodeller for overpronasjon enn på 1990-tallet. Samtidig er vår erfaring at noen løpere trenger denne støtte for å løpe skadefritt. Derfor har vi fremdeles noen modeller for dette i sortimentet vårt. Dagens modeller eksperimenterer med andre løsninger for å gi støtte for dem som trenger det. Skoens geometri, en stødig plattform, Rocker-fasonger og andre støttekonstruksjoner erstatter de eldre løsningene som stort sett var mellomsåler i flere hardheter med hardere kiler på skoens innside.

Scoret på stabilitet kan være forvirrende fordi vi gjerne tenker at en høy score alltid er best. En høy score på stabilitet gir god støtte om du overpronerer. Om du ikke trenger denne ekstra støtten, skal du velge en modell med lavere score.

Støtdemping er viktig for å avlaste støtet i hvert steg. Løping er ensformig og støtet er gjerne 2-3 ganger kroppsvekten. Vi har vårt eget støtdempingssystem som består av ledd, sener og bånd, samt muskulatur som avlaster støtet. I dag har mange et stillesittende liv og vi er ikke trent til å dempe støtet selv. Da trengs det sko som hjelpe til med det. Løpere som bør være ekstra opptatt av støtdemping er ferske løpere, løpere med noen kilo for mye og løpere som løper mye på asfalt og annen harde underlag. Mer erfarne løpere kan gjerne velge modeller med mindre støtdemping siden sener, bånd og muskulatur er trent for å avlaste støtet.

Det dempende mellomsåleskummet har hatt en rivende utvikling de siste årene. Da Adidas lanserte Adidas Boost i 2013, et TPU-basert skum, startet det et nytt kappløp om løpesko med demping og spenst i samme materialet. Løperne opplevde mer «sprett» i materialet. Siden har alle kommet etter med sine varianter av skum med disse egenskapene.

De siste årene har også skummet blitt mye lettere, med en energiretur på nærmere 90%. I tillegg til avanserte skum, arbeider leverandørene også med skoens geometri for å skape bedre og mer naturlig støtdemping som spiller på lag med kroppen gjennom løpssteget. Hoka One Ones Rocker-teknologi er en slik endring. I ytterste konsekvens gir det løpesko med en vekt ned mot 200 gram som kombinerer treningsskoens demping med konkurranseskoens lave vekt og energiretur. Slik som for eksempel Nike ZoomX Vaporfly Next%.

Löplabbet har helt siden tidlig på 1990-tallet snakket om det diffuse begrepet «løpsfølelse». Begrepet beskriver hvordan løpesko gir en smidig stegavviking slik at du løper avslappet i stor fart - hvordan skomodellene driver deg gjennom løpssteget uten å arbeide mot fremdriften. Snører du på deg en slik modell, har du lyst å dra på ,og løper gjerne fortere enn du hadde tenkt. Dette er en subjektiv opplevelse og vi kan oppleve den forskjellig, men en modell med høy løpsfølelse innbyr til fart.

Vi brukte begrepet for å beskrive hvilke modeller som fungerte til raskere trening. I starten hadde skoens lave vekt, lave profil i mellomsålen, særlig i forfoten og fleksibilitet i stegavviklingen størst betydning for denne egenskapen. En modell med god løpsfølelse tidlig på 1990-tallet var gjerne lett i vekt, mellom 200-300 gram alt etter om det var treningsmodell eller rendyrket konkurransesko, lav profil og en fleksibel forfot med en mykere gummiblanding. Men støtdempingen var ikke like god som modellene som prioriterte støtdemping. Fremdeles gjelder denne beskrivelsen, men produktutviklingen gjør at flere modeller i dag har mye løpsfølelse med en totalt annerledes oppbygging.

Disse har en tykk mellomsåle med en ny geometri som gjør den mye mer avrundet enn modellene fra 1990-tallet. Det gjelder særlig i forfoten. Skummet er nytt og svært lett, med mye av både støtdemping og energiretur. På mange er det lagt inn en avstiving som gjør at du drives effektivt gjennom løpssteget. Modellene har en støtdemping som en treningsmodell, vekten til konkurransesko og med en ny geometri som gir et uanstrengt løpesteg.

Om du liker 1990-tallets teknologi eller dagens modeller, er nok en smakssak. For mange er kanskje en kombinasjon et lurt valg, siden de ulike konseptene gir forskjellig opplevelser og trener ulike strukturer. De kreftene som påvirker oss under løping forsvinner ikke, de flyttes bare rundt, og ender opp å gi større belastning på andre deler av kroppen.