Jakten på løpegleden

Løpeprogrammet går over 12 uker hvor det er lagt opp til sakte progresjon og tre økter per uke med en varighet på 25–40 minutter. Her finnes ingen definisjon av hverken fart eller distanse. Gjennomført er bestått! Det som starter med 25 minutters rask gange skal bli til vekslende gå og rolig løping, så mer løping og mindre pauser, før det til slutt vokser frem en halvtimes løpetur.

Trening og aktivitet er ikke fremmed for noen av dem, men ingen har knekt koden hvor løping forbindes med mestring og glede i stedet for ubehag og nederlag. Knut Erik er en nyfrelst mosjonist som lyser av iver for det han sier har vært, og er en real livsstilsendring. Nina har som mange andre gode intensjoner hvert år med stort pågangsmot på nyåret som svinner hen med snøen, mens hun henger fast ved håpet at det ennå er tid for å finne løpegleden, før den kveles av høstmørket.

Både Mona og Åse Marie har ukentlige styrkeøkter, men det å kunne knyte på seg et par løpesko og bruke kroppen mens hodet kan pusle med sitt står høyt på ønskelisten. Sistnevnte har lenge avskrevet løping fordi hun menerhun ikke er bygget for det. Trygt gjemt bak astmaen har Åse Marie tatt nederlaget før start. Men den tid er forbi.

– Jeg vil at løping skal være en plausibel treningsform på lik linje med andre treningsformer. Jeg har egentlig lyst til å sikte høyt og si at det skal være den foretrukne.

Det er ikke bare jakten på løpegleden denne gjengen har felles. Ingen av de har tidligere satt sine ben på Löplabbet. Med forestillinger om at det kun er for løpere på et høyere nivå som har utbytte av et besøk på Löplabbet fikk våre løpespirer erfare annet.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvor bra Löplabbet-testen var. Fra å løpe med vanlige sko, til å finne de som passet til mine ben og mitt løpesteg. Det å filme det og se de opp mot hverandre var gøy. Man hører at utstyret har mye å si, men at det kan utgjøre en så stor forskjell hadde jeg ikke trodd, forteller Nina.

Full av iver og gode løpesko tar kvartetten fatt på nybegynnerprogrammet en kald vinterdag. Selve innholdet i øktene har ingen av løpespirene problemer med å gjennomføre de første ukene. Men selv enkle oppgaver kan bli utfordrende om ikke logistikken spiller på lag.

For det kjennes både på tidsklemma og usikkerhet, men også mestringsfølelse og et lite blaff av noe som kanskje kan bli løpeglede. Nina støter på sine vanlige interne diskusjoner i en hektisk uke hvor hodet serverer den ene skulle-jeg kanskje-ha-vasket-huset-først og jeg-tar-det-senere tanken etter den andre, men som overvinnes av forpliktelse til programmet og en god porsjon vilje.
Og deretter belønnes.

– Jeg gikk og jublet over meg selv og hadde en skikkelig lykkefølelse over at jeg hadde fullført. Ikke fordi økten var spesielt tung, men fordi jeg hadde kommet meg ut og gjennomført etter en ekstremt hektisk uke. Det er akkurat den følelsen jeg har vært på jakt etter.

Mona på sin side blir tidlig introdusert til hverdagsmagi, transportløping, og synes de første ukene ga mestrings­følelse da programmet bygger videre på det arbeidet man har lagt ned. At det ikke fokuserer på fart eller distanse synes hun er fint. Og da kommer kilometerne av seg selv.

– Det jeg tar med meg videre at den progresjonen som jeg er usikker på hvor skal komme fra, helt sikkert kommer, sier hun underveis i løpeprogrammet.

Som skeptikeren i firkløveret venter Åse Marie på en fullstendig kollaps. Selv om hun prøver å ha en lav terskel på både fart og progresjon synes Åse Marie løpeprogrammet ser litt bratt ut lenger frem og bruker mye energi på å grue seg til å løpe over lengre tid i ett strekk. Da er det fint å ha et knippe venner som kjenner til prosjektet og som selv er glad i å løpe til å støtte seg på. Det holder kollapsen på en arm-lengdes avstand, for mestring og mersmak vinner lett mot litt indre motstand.

Mestring forutsetter tålmodighet. Å ta seg tid til å gjennomføre er viktig når nye ting skal forseres og mestring blir en gulrot til videre fremdrift og motivasjon. Fysioterapeut, løper og opphavet for nybegynnerprogrammet, Veslemøy Hausken Sjöquist, sier det er forskjell på å være en nybegynner som ikke trener noe, og det å være en nybegynner som trener fra før, for eksempel styrke eller en annen utholdenhetsidrett. Det begge to har til felles er allikevel at de ikke er vant med å løpe og må tilvenne kroppen til belastningen det er. Selv om kondisjonen er god, er ikke løpemusklene tilvent belastningen, og de trenger tid.

Når damene har kommet seg halvveis gjennom nybegynnerprogrammet uten skader eller bakholdsangrep på viljen, har Knut Erik vært uheldig og pådratt seg en vond legg. Med alternativ trening skal han forsiktig prøve seg frem, men lever godt med at damene ligger et hestehode foran når det gjelder løpeprogresjonen.

– I forhold til gjennomføring og veien videre så er jeg 100% sikker på at gamle meg hadde glatt funnet sofaen nå når det ble en skade. Versjon 2.0 har trent alternativt, er nysgjerrig på nye treningsformer og er ikke redd for å prøve nye aktiviteter, sier han.

Når den indre motivasjonen blir belønnet med gjennomførte økter, kilometere eller mangfoldige seiere over dørstokken vokser mestringsfølelsen, som igjen motiverer og avler mer løpeglede. Etter å ha fulgt nybegynnerprogrammet til punkt og prikke står de igjen med selvinnsikt om hva som skal til for at løping skal samarbeide med resten av hverdagen. Når ansvar, logistikk, mestring og lyst skal flettes sammen er det viktig å finne en løsning som fungerer over tid.

Erfaringene av å følge løpeprogrammet og se progresjonen stige frem fra intet er noe samtlige av gjengen støtter seg til og velger derfor å fortsette med ”nybegynner pluss”, et 8 ukers løpeprogram. Det å ha konkrete økter er betryggende for noen, mens andre bruker de ulike øktene til inspirasjon
til egen treningshverdag. Knut Erik på sin side sjonglerer løping, styrke, tabata og yoga. Han har mål om å løpe sin stafettetappe på Trondheim Maraton under 60 minutter og har tro på at det skal være mulig, men den beste økten er fortsatt den han gjennomfører.

Mona har fra tidlig i nybegynnerprogrammet vært stolt av det hun har oppnådd, og positiv til det som måtte komme av utfordringer.

– Jeg er så gira som det går an å bli. Jeg ønsker å gå ut å løpe selv etter jeg har fullført mine 3 ukentlige økter. Jeg er definitivt på god vei til å finne løpegleden!