Behandling av belastningsskader

De fleste løpere har erfart å være skadet. Mens akutte skader er relativt enkle å behandle, krever belastningsskadene mer. Du må vite årsaken til skaden og deretter forhindre at den kommer tilbake. Det tar tid å bli kvitt skaden og det finnes ingen snarveier.

Hele kroppen må trenes opp til å tåle belastningen den utsettes for når du løper. Det gjelder både muskler og skjelett, så vel som sener og leddbånd. Når du skrur opp treningsbelastningen, må du også hvile mer. Det er det mange som glemmer.

Når kroppen ikke får nok restitusjon, klarer den ikke å bygge seg opp igjen. Overbelastning eller ensidig belastning over tid, vil til slutt resultere i en belastningsskade som gir smerte og nedsatt funksjon. Årsakene kan være flere, men som oftest handler det om at man gjør «too much, too soon». Den vanligste årsaken til skade, er tidligere skade og skade av samme type.

Når skaden har oppstått, er riktige tiltak viktig for å komme tilbake til nivået du var på. Finn ut hvilken fase du er i og handle ut ifra det.

Det er viktig å gi kroppen tid til å lege vevsskadene. Dersom du ikke stopper opp og gjør noen endringer vil skaden utvikle seg. Første bud er å lytte til kroppen og unngå belastning som gir smerte og ubehag. Det skadede området skal avlastes, men samtidig holdes i bevegelse med øvelser som øker sirkulasjonen uten å belaste. I skadeavbrekket kan du godt trene, og du bør trene – bare på en annen måte. Rådfør deg med fysioterapeut for å få mest mulig ut av skadeperioden. Restitusjon og god ernæring er også viktig.

Vi deler gjerne inn forløpet av en skade i tre faser: Inflammasjonsfasen, proliferasjonsfasen og modningsfasen. Det er viktig å forstå hva man skal gjøre i de ulike fasene. Når det er viktig med ro og når det er viktig å begynne å bevege seg igjen.

Den første fasen kalles inflammasjonsfasen og varer noen dager. Inflammasjon (betennelse) kjennetegnes av rødhet, hevelse, varme, smerte og tap av funksjon. Avlast det skadede området og bruk eventuelt betennelsesdempende medisiner. De gir best effekt i denne fasen.

Reparasjonen starter og kroppen begynner å danne arrvev. De antiinflammatoriske cellene prøver å overta. Det vil si at kroppen jobber hardt for å hemme betennelse og videre nedbryting av vevet. Fasen varer noen uker. Det viktige nå er å komme i gang med alternativ trening. Rådfør deg slik at du velger riktige øvelser.

Arrvev er det nye vevet som dannes der skaden har vært. Tenk på det som lim eller tape som du i andre sammenhenger bruker til å reparerer ting med.

Vevet bygger seg opp igjen og blir sterkere. Det er viktig at vevet blir utsatt for riktig belastning i denne fasen, slik at det får tid til å tilpasse seg. Belastningen skal være smertefri. Kan du ikke løpe, velger du en annen form for trening.

Fasen varer fra uker til måneder. Hva som gjøres av opptrening har stor betydning for hvor fort du kan gå tilbake til vanlig trening. Det må ikke bli for mye, men heller ikke for lite. Før du kan trene for fullt, bør følgende kriterier være oppfylt:

Du bør være helt smertefri før du gjenopptar løpingen.

Får du en belastningsskade er det ikke tilstrekkelig kun å behandle skaden. Du må vite hvilke indre og ytre faktorer som har forårsaket den.

Ytre risikofaktorer kan være feil trening, feil type sko, kaldt vær, glatt eller hardt underlag. Du bør ha riktige sko tilpasset din fot, ditt løpssteg, din løpestil og ditt bruk. Variasjon i trening og god restitusjon er også vesentlig for å unngå belastningsskader.

Indre risikofaktorer går på feilstilling i ledd, teknikk eller ferdigheter, kroppsmasse, nevromuskulær kontroll og tidligere skade. Dårlig mobilitet i ledd, lite muskelstyrke eller ubalanse kan bidra til overbelastning. Indre risikofaktorer som er til stede behøver imidlertid ikke å være årsaken til skaden.

På Löplabbet tester vi deg på speilkasse og tredemølle. Vi hjelper deg å finne hvilke risikofaktorer som er til stede når du løper, slik at du kan trene skadeforebyggende.